For snart fire måneder siden kom fitnessinstruktør og samfunnsdebattant Kari Jaquesson med en bemerkning i en facebookdiskusjon om antisemittisme og islamofobi. «Det er er enormt PR-arbeide på gang. Hvem står bak?» skrev Jaquesson. «Det er mange som vil tjene meget godt på den økte fiendtligheten mot islam (?) Som vanlig: Se etter pengene, hvem tjener på dette? Nå SKAL sannheten være at det er farlig å være jøde i Europa, men det er muslimer og moskéer som angripes. Da kalles det riktignok ikke terror av hverken presse eller påtalemyndigheter, og etterforskes sjeldent som terror.»
Jaquessons spekulasjoner fikk raskt mange til å reagere og lure på hvem hun siktet til. De fikk raskt svar. Jaquesson fulgte opp med å spørre hvorfor den islamske staten IS aldri angrep Israel dersom de virkelig ville legge under seg Europa. Israel måtte vel være «en viktig "fiende" om de er det de påstår/påstås å være? Hvordan kan dette ha seg? De er jo faktisk "next door". Er ikke det pussig?»
«Hvem er det som tjener på IS' aktiviteter og det disse brukes til å sverte muslimer som sådan? (?) Om man går systematisk gjennom alt som deles i pressen er det en rød tråd i de påståtte handlingene, alt er meget godt regissert og effekten er som bestilt» fortsatte hun, før hun oppfordret alle til å tenke selv, spørre seg om hvem som tjente på det som skjedde og se filmen «Wag the dog».
Jaquessons utspill har vært et tilbakevendende tema i månedene som har gått, sist etter at filosof Kaja Melsom valgte å trekke seg fra juryen til På Kanten-prisen fordi hun ikke følte hun kunne stå inne for prisutdelingen. Og det er det god grunn til. Kari Jaquessons uttalelser føyer seg nemlig såpass godt inn i en konspirasjonsteoretisk tradisjon at de nesten fungerer som et lærebokeksempel på hvordan denne fungerer.
Om virkelige konspirasjoner, konspirasjonsteorier og superkonspirasjonsteorier
Små og store konspirasjoner finner sted hele tiden. Forskjellen på disse og det konspirasjonsteoretikere beskjeftiger seg med, er imidlertid at disse forholder seg til en verden der virkeligheten slik vi kjenner den bare er en fasade, der ingenting skjer tilfeldig og tilsynelatende allmektige aktører i virkeligheten kontrollerer nær sagt alt. CIA står bak AIDS og Ebola, og tusenvis av mennesker var involvert i å gjennomføre et falsk terrorangrep mot World Trade Center ? uten at noen har vært villige til å si et ord om dette i ettertid. Ikke uten grunn har den amerikanske statsviteren Michael Barkun omtalt dette som superkonspirasjonsteorier.
Disse superkonspirasjonsteoriene er som regel manikeiske, dvs. de foregår i en verden preget av kamp mellom det gode og det absolutt onde. De hemmelige bakmennene er gjennomført onde, og i stand til å gjøre hva som helst om det gagner dem selv. Ikke tilfeldig pleier den amerikanske konspirasjonsguruen Alex Jones ofte å åpne radioprogrammene sine med melodien Imperial March fra Star Wars-filmene.
Jaquesson uttalelser føyer seg tilsynelatende rett inn i både manikeismen og superkonspirasjonene: I hennes verden er noen tilsynelatende både i stand til og villige til å stå bak eller i det minste glede seg over islamsk terror, som fører til mer trakassering av muslimer i Europa og til jødisk utvandring, og til å organisere IS, en av historiens mest brutale bevegelser.
Å bare stille spørsmål
Sist men ikke minst bruker Kari Jaquesson tilsynelatende også et like vanlig retorisk grep, nemlig å «bare stille spørsmål». På denne måten slipper man å hevde at man selv har alle svarene, eller å bli konfrontert med eventuelle huller i forklaringen sin. Eksempler på dette er når 11. september-«truthere» i stedet for å komme med vitenskapelige beregninger velger å stille spørsmål rundt smeltetemperaturen for stål, eller når fredsforsker Johan Galtung oppfordrer folk til å lese Sions Vises Protokoller og deretter tenke over dagens verdenssituasjon.
Under spørsmålene ligger et underforstått svar, som alle som er villige til å «tenke selv» - og følge hintene - vil komme frem til. Og hint er det mange av hos Jaquesson, fra «følg pengene» til oppfordringen om å se filmen «Wag the dog» som handler om hvordan en amerikansk president bruker media til å utløse en krig mot Albania for å skjule en sexskandale.
Hvem står bak?
Jaquessons hint peker også i retning av en gammel konspiratorisk tradisjon. En av de viktigste tekstene innenfor superkonspirasjoner er den dag i dag forfalskningen Sions Vises Protokoller, som første gang kom ut tidlig i 1904. Protokollene hevder å avsløre et hemmelig komplott for å skaffe seg kontroll over finans, medier og politikk og på den måten oppnå verdensherredømme, altså ikke ulikt de konspirasjonsteoriene vi i dag finner på nettet. Bakmennene blir sagt å være jøder, og den dag i dag spiller jøder en viktig rolle i konspirasjonsteoretikernes verdensbilde, enten de omtales direkte eller som «zionister», «internasjonale banker» eller et mektig og gjennomført ondt Israel.
En representant for juryen uttalte før helgen at Jaquessons uttalelser måtte regnes som legitime innlegg i Midtøsten-debatten. Det er de ikke. Konspirasjonsteorier kan være underholdende å tumle med. Men de er også farlige, og en avsporing fra all seriøs debatt. Derfor er det grunn til alarm når en såpass profilert samfunnsdebattant som Kari Jaquesson ikke bare sprer dem, men til og med belønnes med en pris.
Kilder: Michael Barkun - A Culture of Conspiracy. University of California Press, 2006
Jovan Byford - Conspiracy Theories. Palgrave, 2011